Klippfisk er et tradisjonsrikt produkt som kom til Norge på slutten av 1600-tallet med hollenderen
Jappe Ippes. Han hadde lært seg konserveringsmetodene salting og tørking av baskiske fiskere
på Newfoundland og tok med seg kunnskapen til Norge. Baskerne konserverte fisken slik for å få
med seg skreien langveis hjem til Baskerland. Jappe Ippes visste at den samme fisken baskerne
fisket på Newfoundland, også var å finne langs Norskekysten hvor hans far drev forretninger.
Ippes skjønte fort at Nordmøre også hadde perfekte værforhold til klippfiskproduksjon, og her
kunne det være penger å tjene.
Dette er starten på Kristiansunds klippfiskeventyr, for Ippes holdt ikke kunnskapen sin for seg selv, men delte den med lærevillige kristiansundere. Sammen tilbød de spanjoler, italienere og andre nasjonaliteter klippfisk fra Kristiansund, i mange forskjellige former og kvalitetsgrader.
Kvalitetsklippfisk er kortreist mat, og det er viktig at vi tar vare på det gode produktet. Det finnes
totalt 10 forskjellige torskefamilier med i alt over 200 forskjellige arter, og det kan lages klippfisk
av dem alle. Den beste klippfisken får man når man bruker gyteklar skrei.
For å produsere klippfisk på den tradisjonelle måten måtte fisken fraktes fersk til havna. Her
ble den vasket av klippfiskkjerringene, og arbeidskarene skar den opp og brettet den ut for
å få størst mulig overflate.
Deretter ble skreien tørrsaltet på klippfiskbrygga og videre tørket på svabergene rundt.
Dette var en prosess som gikk på veksel i omlag 4 - 6 måneder. Under salte- og
tørkeprosessen ble klippfisken sortert i 3 størrelseskategorier; fullmåls, små og småsmå.
Videre ble klippfisken inndelt etter sin tørrhetsgrad hvor den beste kategorien heter lagertørr.
Før klippfisken ble solgt, kategoriserte de den en siste gang i 5 handelsklasser: Superior Ekstra,
Superior, Imperial, Universal og Popular. Sorteringskriteriene var blant annet størrelsen på
klippfisken, tørrhetsgraden og utseende.
Med tiden har også produksjonsprosessen forandret seg og blitt mer industrialisert. Konserveringsmetoden er likevel fortsatt den samme i dag som for 300 år siden.